Digital kommunikasjon – hurra?

med Ingen kommentarer

De som vokser opp i det digitale nettsamfunnet kalles gjerne digitalt innfødte, eller kanskje N-generasjonen. (Nettgenerasjonen) De kan «alt» som har med kommunikasjon på nett å gjøre og de multitasker; De prater på Skype, mens de spiller interaktive spill sammen over nettet, og sjekker kommentarer på Facebook samtidig. De hører musikk, ser en reprise av en serie på tv og prater sammen over nett, og samtidig klarer de å gjøre lekser.

Det gjør ikke jeg.

Jeg er heldigvis/uheldigvis en immigrant i mitt eget land, det de kaller en digital immigrant , for da jeg vokste opp fantes det hverken farge-tv, DVD, mobil, pc eller nettbrett.  Vi som kom fra «møblerte hjem», som det het, hadde bøker i bokhylla og LP plater ved platespilleren. Vi vokste opp i en tekstbasert kultur og musikk kom fra håndfaste fysiske ting laget for å spille av musikken og ikke noe annet. Noen lørdager dro vi til platesjappa – da hadde vi spart sammen nok ukepenger til å kjøpe en singel. (For de digitalt innfødte; en singel er en enkelt låt, utgitt på en liten vinylplate. Den skulle spilles på 45 omdreininger på platespilleren, rent fysisk, altså.) Dagens unge laster ned det de har lyst til, enten det er programmer eller musikk, eller informasjon om alt fra oversikten over de beste teleprisene til fagstoff om den andre verdenskrig. Ikke vil de betale for det heller. De kan ikke begripe hva vi brukte tiden til i gamle dager (les; på 70 og 80 tallet). Hvordan vi fikk informasjon når vi ikke kunne laste ned noe. Det er til å bli aldeles matt av.

Slik jeg ser det, er noen av de viktigste forskjellene på digitale innfødte og oss immigranter hvordan og når vi kommuniserer, enten det er som venner eller når vi er ute etter informasjon om et produkt eller en tjeneste. I tillegg kommer hva denne måten å kommunisere på gjør med oss.

like

De gamle er eldst

Ordtaket viser til at de eldste er de klokeste, når det kommer til stykket. I alle fall var de det før! Nå i den digitale verden er jeg ikke så sikker lenger. La oss ta en enkel ting som å montere en lampe. Før kunne far i huset vise sønnen hvordan det skulle gjøres. Han hadde kanskje lært det av sin far igjen.  Dermed oppsto den en læresituasjon, en samhandling mellom de to, noe de gjorde i fellesskap. Nå går sønnen på nettet og finner ut av hvordan det skal gjøres – og det er mulig far føler seg snytt, gammel og overflødig. Det kan nok mor også føle når datteren finner oppskriften til verdens beste sjokoladekake på nett og lager den selv. Trenger hun hjelp er det bare å logge på chatten og få svar fra eksperter eller andre hobbykokker som kan hjelpe henne.

Og vi som hadde gledet oss til å lære ungene det vi kunne! Vi hadde gledet oss til den gode samtalen som mange ganger følger læringen. Vi hadde gledet oss til å lære bort alle de praktiske tingene vi selv har lært. Nå kommer vi til kort. Den digitale informasjonen og mulighetene  for kommunikasjon med Gud og hvermann truer med å danke oss ut. Nå er det barna som må lære oss og det skal noe guts til å takle å bli irettesatt av en 10 åring fordi du ikke er like kjapp som henne på mobilen! Problemet ligger ikke i at vi som digitale innvandrere ikke finner informasjon om både lamper og sjokoladekaker på nett, men at de innfødte søker informasjon med en gang og finner fram raskere enn oss. De søker opp små videosnutter som helt konkret viser dem hvordan ting skal gjøres, trinn for trinn. Vi innvandrere prøver på gamlemåten først; vi leser bruksanvisningen og prøver og feiler en stund før vi søker netthjelp.

bruksanvisningBruksanvisning for digitale immigranter.

Av og til kan en fryktelig tanke nå meg, nemlig denne: for riktig lenge siden ble gamle som ikke kunne gjøre nytte for seg lenger, satt ut for å dø, fortelles det. Horribelt, naturligvis. Men hva vil skje med oss immigranter når de digitalt innfødte tar over verden? Blir vi også stuet bort for «å dø»? Er det dette vi ser tegn på når vi «plutselig» står der,  såre etter utallige avvisninger og henvisninger fra de purunge om at «forskning viser at…», «på Face står det at..», «Ja, akkurat det så jeg et bilde av på Instagram…» og «men mamma, da, det er ikke riktig! Det står noe annet på nett!»? Da kan noen og enhver over 30 + føle seg underlegen og tilsidesatt. Jeg og. Det er den digitale informasjonen som har skylda!

En fristende, kortsiktig løsning ville være å forby barna/ungdommen å bruke digitale medier. Eller enda bedre; kast alle nymotens digitale dingser i havet! Kjemp for at Norge skal bli et digitalfritt samfunn der mennesker av kjøtt og blod står i sentrum. Der kommunikasjon på sitt mest tekniske foregår per gammeldags telefon trygt koblet i veggen. Vend om!  I fare for å høres ut som en religiøs fanatiker må jeg bare innrømme; For en lettelse det hadde vært! Tenk igjen å få være den betydningsfulle voksne som vet hvordan alt var, og er, og skal være. I alle fall for et øyeblikk.

For det lar seg naturlig ikke ikke gjøre. Heldigvis, for verden som vi kjenner den ville ha kollapset. Jeg skal ikke komme inn på hva det hadde gjort med oljeutvinningen, forskningen, de fjernstyrte rakettene, atombombene, verdenshandelen og de enorme nettlagrene og alle «skyene» der fakta blir lagret. Nei, jeg snakker om hverdagen. Verken innfødte eller digitale immigranter betaler lenger regninger ved å fysisk gå i banken med dem. Vi ringer ikke lenger til SAS for å kjøpe flybilletten, Immigrantene går bare sjelden fra butikk til butikk for å sjekke om de har det vi skal ha – og hva prisen er. De innfødte gjør det aldri. De sjekker det på nett, naturligvis. De fleste immigranter og innfødte bestiller det de vil ha og betaler så  lenge det ikke er snakk om musikk og filmbits for det får man jo gratis, i følge de innfødte. Så kan vi følge hvor i pakke-sende prosessen forsendelsen er og får en SMS når den har ankommet post-i-butikk hvis vi ikke får den på døra, da. Er  vi misfornøyde med leveransen av et produkt sender vi en melding eller går direkte til Chatten og får tak i folk som kan svare oss. Og vi dømmer bedrifter nord og ned hvis vi ikke får tak i dem i det øyeblikket vi trenger dem. Det har vi felles.

Til syvende og sist er det umulig å snu den digitale utviklingen, vi har for lenge siden passert «the point of no return». Og vender vi tilbake til våre digitalt innfødte barn og hva vi kan lære dem, er det bare å innse at vi kanskje må lære å være foreldre, i betydningen veiledere, på en ny måte.  Riktignok finnes det informasjon om alt mellom himmel og jord der ute på nett, men folk er folk og du kan fortsatt ikke lese deg til personlig erfaring med mennesker! På den annen side er det nok bare en tidsspørsmål. Det er fullt mulig å se for seg en skrekkvisjon der oppdragelsen av barna blir overtatt av interaktive programmer. Der du kan reise rundt i verden og se, lære og gjøre hva du vil, interaktivt på nett, så du kjenner konsekvensene på kroppen. Der en livsviktig ting som å gi ungene en klem blir ivaretatt av maskiner kledd med et hud-lignende materiale og som har ditto varme, 37 grader. Tilsatt lukten av «mamma.» Forskjellen på oss er at vi immigranter ikke vil klare å leve med digital omsorg. Vil de innfødte kunne klare det med tiden?

Du skal ikke sove burt summarnatta 20140411_105813_2

Og det gjør de ikke heller, de innfødte. De ligger i sengen med mobilens blå lys som en glorie rundt seg og chatter hele natta, virker det som.  De står dermed i fare for å utvikle søvnproblemer. I en  artikkel i Bergensavisen sier helsesøster Tone Løvaas at «de unge lever et helt eget liv etter at de voksne har lagt seg. Flere og flere får problemer med søvn på grunn av angsten for å ikke få med seg siste nytt.»  Professor og søvnekspert Bjørn Bjorvatn ved Haukeland universitetssykehus skriver imidlertid  3.02.2014 at ungdommers søvnproblem ikke skyldes databruk og cola, men kan forklares biologisk. I en senere artikkel fra 4 august i år hevder han likevel at  «elektroniske medier gir lys og virker aktiverende. Dette gjør innsovningen vanskeligere.»  Det blå lyset ligner nemlig det som er i morgensolen. Lyset lurer kroppen, øker forbrenningen og gjør deg opplagt.

De digitale innflyttere er vanligvis ikke like hissig på å ta med mobil og nettbrett til sengs. Det finnes til og med de som hevder at soverommet verken er et bibliotek, et diskotek eller en kafè. Soverommet er til for sex og søvn, digitale duppeditter har ingenting på soverommet å gjøre, det blå lyset kan virke forstyrrende.  Nå er det «bevist.» Visste vi det ikke, 1-0 til immigrantene!

Den som venter på noe godt …

Mens immigrantene godt kan vente til det passer med sex eller søvn må innflytterne ha noe å gjøre mens de venter. Det kunne jo være at profilbildet ditt har fått ennå flere «likes» i løpet av de siste 10 minuttene eller at han typen fra Filippinene har sendt bilde av den siste vannbøtta-over-hodet-utfordringen. Dessuten ligger det så mye morsomt på YouTube. Mesteparten lagt ut av innfødte til applaus og «likes!» fra andre innfødte. Vi immigranter syns det er morsomt i mindre porsjoner, men sier med en herværende mobiloperatør; logg av mobilen, logg på livet! Det er rett og slett skummelt når venninneflokken sitter tett i tett med mobilene sine og skravler – gjennom teksting og stadige «snapshots» som de sender til hverandre, hvis de da ikke «screenshotter» noe morsomt som de sender til venninnen som sitter så nær at de kan kjenne varmen fra dem gjennom klærne. De innfødte er foreløbig pålogget fra de er ca 8 år (det utvikles nå mobiler for babyer; trykk på bilde av mammas ansikt og du får kontakt med mamma) og logger antagelig ikke av før de ligger i kista. Og selv da lever de digitale avtrykkene videre til evig tid gjennom RIP sider på Face eller andre plattformer. Tilslutt er hele jordens befolkning ett, samlet sammen til en felles gigantisk amøbe som flyter gjennom den digitale verden. For et mareritt!

De siste skal bli de første..

…til å komme inn i himmelriket, står det visst i bibelen. Ja, visst, og er vi heldige blir kanskje de sist fødte digitale innbyggerne mer reflekterte brukere av disse fantastiske digitale mulighetene som ligger der,enn både immigranter og de innfødte som bor der i dag. For til tross for denne noe negative framstillingen av N-generasjonen er det ingen tvil om det digitale nettsamfunnet kan gi mennesker over hele kloden fordeler, informasjon og goder som gagner menneskeheten som sådan. Det tar bare litt tid for immigrantene å finne seg til rette. Og litt tid før de innfødte har lært hvordan de kommer gjennom de digitale barnesykdommene og konsekvensene av dem.

Kilder og inspirasjon:

Krokan, Arne. (2014) Den digitale økonomien. Cappelen Damm

http://arnek.wordpress.com/2009/06/06/gamliser-digitale-immigranter-og-innfdte/

http://www.online.no/forbruker/soevnproblemene-kan-skyldes-mobilen.jsp

http://www.barnevakten.no/delte-meninger-om-aarsaker-til-soevnproblem-blant-unge/

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.