Grunnmuren trinn 1 av metode for å bygge en god presentasjon
grunnmuren – strukturen

I all fremføring er omstendighetene viktig, ganske enkelt fordi du snakker annerledes i et bryllup, enn du gjør i en begravelse. Er du i et lite møte med kjente kolleger sier du ting på en annen måte enn du gjør i et stort møte med folk du ikke kjenner.

Du velger garantert andre ord når du forteller poden på 15 år at det ikke er aktuelt å komme hjem senere enn kl. 23.00, enn du gjør hvis du skal oppfordre foreldrene i klassen å bli «enige» om noenlunde like innetider. Du burde i alle fall gjøre det – hvis du vil bli hørt.

Omstendighetene

different peopleHvor skal du snakke?

Hos deg – eller hos dem? På en «nøytral plass»? Hvor stort er rommet?

Generelt sett kan du si at jo større rom og flere tilhørere, jo færre poeng klarer de å få med seg. Er det få personer og rommet lite kan du være mer «intim». Har du f.eks et møte hos deg, har du en psykologisk fordel, fordi det er forskjell på å kalle inn til et møte og bli innkalt til et møte. Ser du hvor «makten» ligger?

Hvem er de du skal snakke til?

Hva vet de om emnet ditt fra før? Hvilken interesse har de av å høre på akkurat det du har å si? Hva er de opptatt av?

Hvis du vet lite om tilhørerne be om å få deltagerliste med navn og stilling. Så kan du google dem, eller firmaet de kommer fra.

Det gjør så vondt i tennene, mine! Skal du selge inn at du kan lage ny nettsider for en gjeng tannleger, så vet du hva de vil; de vil ha noe som fungerer for dem, i deres situasjon. Så hva er deres situasjon? Det finner du ut av hvis du spør dem hva som fungerer og hva som ikke fungerer med nettsiden de allerede har. Hvilke løsninger ønsker de seg? Hva er det verste med løsningen de allerede har? Finn ut hvor det gjør vondt – for dem.

Det er også en god ide å finne ut hvor mange de er, alder og kjønn. Erfarne tannleger er kanskje opptatt av noe annet enn de nyutdannet er!

Hvem er du?

Closeup of a lecturer speaking to a group of business people

Det var da et tåpelig spørsmål, tenker du kanskje.Jeg er jeg! Fint! Poenget er hvilken del av deg vil du synliggjøre når du snakker?

Vi har alle et utall roller vi fyller, vi er f.eks. ektefeller, miljøbevisste borgere, foreldre, fotballgale, opptatt av lokalmiljøet, fremtidsrettede, tradisjonsbevisste, vegetarianere, har lang fartstid i jobben, er nyutdannet, har gått livets skole, er treningsnarkomane….. listen kan bli svært lang – og den spiller en rolle når du skal bli hørt.

  • Er det den bekymrede far som snakker?
  • Eksperten?
  • Idealisten?
  • Hun som studerte det samme som tilhørerne?
  • Han som har reist jorda rundt eller har vært med å vinne en håndballturnering?

Tenk over hva du vil oppnå og tenk etter hva som kan gå hjem hos tilhørerne. Hva har dere til felles?

En klok mann sa; hvis du skal bli enig med noen om noe, må dere først bli enig om noe annet. Finne felles grunn, med andre ord.

Hva er målet ditt?

målJeg vil bare legge fram saken min», sier du kanskje. Greit nok – men hva vil du oppnå med det du sier?

  • Vil du informere?
  • Vil du legge frem nye måter å tenke på?
  • Hva skal tilhørerne føle og gjøre når du er ferdige med dem?

Her gjelder det å holde seg edruelig, det vil si realistisk. Skal du snakke om at Oslo Sentrum skal bli bilfri er det kanskje ikke realistisk å forvente at hele befolkningen skal juble, sånn med en gang. Er målet ditt å få folk til å gå fra «Ikke tale om!» til «Hm. Ja, kanskje det på sikt ville være mulig…» har du kommet langt på vei med å legge opp det du skal si.

Jonas Gabrielsen og Tanja Juul Christensen, som er dyktige, danske retorikere summerer opp ulike mål du kan ha med din kommunikasjon:

  • refleksjon
  • forståelse
  • enighet
  • engasjement
  • et holdningsskifte
  • en handlingsendring

La oss gå tilbake til tannlegene igjen. La oss si at de møter deg på en messe og at du tilbyr deg å analysere besøkstallene på nettsiden for dem. Da er kan hende målet ditt å få dem til å reflektere over hvor nyttig nettsidene deres er. Ved senere møter snakker du for å skape enighet: noe må gjøres, – og deretter er målet ditt at de skal engasjere deg/ditt firma til jobben.

Hvilke 3-5 punkter skal du snakke om?

blabla

Hvis du fyller innlegget ditt med store mengder informasjon og fakta får kanskje du med deg alt – men risikerer at tilhørerne ikke får med seg noe.

Å snakke og å skrive er ikke det samme, som Alcidamas sa for ca. 2400 år siden.

Inngående forklaringer av fakta som virker fornuftige når du skriver, er sjelden like godt egnet til å fremføring muntlig. Hvorfor? Vi klarer rett og slett ikke å ta inn så mye informasjon på en gang. Ikke kan vi «bla tilbake», som i en bok, heller.

Er det viktig for deg å få belyst det du skal si fra alle sider? Glem det. I en muntlig presentasjon må du altså korte ned det du skal si, ellers prater du bokstavelig talt for døve ører. 3 – 5 punkter regnes som det ideelle. Bruk resten av tiden til å utdype punktene du har valgt og pass på at ditt hovedargument er det som er viktigst for tilhørerne.

Det virkelige budskapet er ikke hva du sier – det er hva den andre personen husker — Harry Mills

Lykke til med forberedelsene!